I 1704, under tortur, bekjente 60 år gamle Skottland Lilias Edie sine seksuelle utøvere med djevelen og i hekseri. Hun ble dømt og dømt til utførelse. Men hun levde ikke for utførelse, han døde i fengsel. 313 år etter det var skotske forskere i stand til å rekonstruere heksens utseende.
Tusenvis og tusenvis av kvinner i løpet av århundrene gikk under kirkens domstol på gebyrer av hekseri, ble annonsert skyldig og ble henrettet. Nå er dette ansiktet en enkel eldre kvinne kan bli et symbolsk monument til alle de som denne skjebnen ikke har gått.
Som en del av Skottlands tid Reise Air Force Radio Program (Scottish Time), det jødiske executive Center of Anatomy og identifisering av University of Dundee under ledelse av Dr. Christopher Rinna renovert rekonstruksjonen av Lilias Edie. Grunnlaget for gjenoppbyggingen var bildet av skallen til en 60 år gammel kvinne - en og noen få bevarte skaller av de skotske "heksene", siden Lilias Edi ikke ble brent på brannen, men døde i fengsel, uten å vente for en forferdelig utførelse.
"Det var et veldig spektakulært øyeblikk da Lilias ansikt plutselig dukket opp på skjermen," husker det radiovinnende luftstyrken Susan Morrison. Deretter fortsetter hun: "Plutselig var vi ansikt til ansikt med en kvinne som så så levende at hun ønsket å snakke med henne. Men å vite hennes skjebne, det var veldig vanskelig å se henne i øynene hennes. "
"Fra en moderne persons synspunkt, i Lilas historie, er det ingenting som kan snakke om at hun tilhører heksen. Hun, som mange andre, var et offer for forferdelige omstendigheter. Det vil si at vi ikke hadde noen grunner til å gi vår 3D-rekonstruksjon av et ondt eller uheldig uttrykk. Derfor bestemte vi oss for å gi en restaurert form en naturlig velvillig type, "syntes å se rettsmedisinsk undersøkelse.
Under hvilke omstendigheter døde Eddi i fengsel, informasjonen ble ikke bevart. Men historikere antyder at hun selv har fratatt seg for å unngå forferdelig brennende ved brannen. Etter døden ble kroppen begravet på kysten mellom grensene til tidevannet og synger under stor og tung stein. Stenhistorie tolkes som et beskyttende mål fra frykten for samtidige før den påståtte heksen kan komme tilbake i form av ond spøkelse.
I XIX-tallet beseiret vitenskapelig nysgjerrighet fortsatt overtroisk frykt, og lokale historikere utpeket restene av Lilias Edie. Etter det kom hagen hennes til Universitetsmuseet i St. Andreas, hvor det var nesten hundre år siden og fotografert. I dag regnes skallen som mangler, men i Skottlands nasjonalbibliotek ble bildene bevart for hvilken gjenoppbygging ble gjort.